Deling av oktaven i skalaer
The ordet «oktav» kommer fra en latinsk rot som betyr «åtte». Det virker som et merkelig navn for en frekvens som er to ganger, ikke åtte ganger, høyere. Oktaven ble oppkalt av musikere som var mer interessert i hvordan oktaver er delt inn i skalaer, enn i hvordan deres frekvenser er relatert. Oktavene er ikke de eneste tonene som høres bra ut sammen. Mennesket i forskjellige musikktradisjoner har forskjellige ideer om hvilke toner de synes høres best ut sammen. I den vestlige musikktradisjonen – som inkluderer mest kjent musikk fra Europa og Amerika – er oktaven delt opp i tolv like notater. Hvis du spiller alle tolv av disse tonene innen en oktav, spiller du en kromatisk skala. Andre musikktradisjoner – for eksempel tradisjonell kinesisk musikk – har delt oktaven annerledes, og de bruker forskjellige skalaer. (Vennligst se store nøkler og skalaer, mindre nøkler og skalaer og skalaer som ikke er større eller mindre for mer om dette.)
Du tenker kanskje «OK, det er tolv notater, som fremdeles ikke har noe å gjøre med tallet åtte «, men av de tolv tonene brukes bare syv i en bestemt stor eller mindre skala. Legg til den første tonen i neste oktav, slik at du har den «komplette» -lydende skalaen («do-re-mi-fa-so-la-ti» og deretter «do» igjen), og du har de åtte notatene til oktaven. Dette er de diatoniske skalaene, og de er grunnlaget for mest vestlig musikk.
Ta en titt på pianotastaturet. Bare syv bokstavnavn brukes til å navngi notater: A, B, C, D, E, F og G. Den åttende noten vil selvfølgelig være neste A, og begynner på neste oktav. For å navngi de andre tonene, tonene på de svarte pianotastene, må du bruke et skarpt eller flatt tegn.
Figur 4.6. Tastatur
Enten det er en populær sang, en klassisk symfoni eller en gammel folketone, mest av musikken som føles behagelig og kjent (for vestlige lyttere) er basert på enten en større eller mindre skala. Det er tonalmusikk som for det meste bare bruker syv av tonene i en oktav: bare en av de mulige A «s (A skarp, A naturlig eller A flat), en av de mulige B» s (B skarp, B naturlig, eller B flat), og så videre. De andre tonene i den kromatiske skalaen brukes (vanligvis) sparsomt for å tilføre interesse eller for å (midlertidig) endre nøkkelen midt i musikken. For mer informasjon om tangenter og skalaer som er grunnlaget for tonalmusikk, se Major Keys and Scales og Minor Keys and Scales.