Hvis du utvikler pyelonefritt under graviditeten, blir du generelt innlagt på sykehus for behandling. Du får intravenøse antibiotika, sannsynligvis cefalosporinmedisiner som cefazolin (Ancef) eller ceftriaxon (Rocephin).
Hvis symptomene dine ikke forbedres, kan det være at bakteriene som forårsaker infeksjonen er motstandsdyktige mot antibiotikumet du tar. Hvis legen din mistenker at antibiotikumet ikke er i stand til å drepe bakteriene, kan de tilsette et veldig sterkt antibiotika kalt gentamicin (Garamycin) til behandlingen.
Blokkering i urinveiene er den andre hovedårsaken til behandlingssvikt. Det er vanligvis forårsaket av en nyrestein eller fysisk kompresjon av urinlederen av den voksende livmoren under graviditeten. Urinveisobstruksjon diagnostiseres best gjennom røntgen eller ultralyd i nyrene.
Når tilstanden din blir bedre, kan du få lov til å forlate sykehuset. Du får orale antibiotika i 7 til 10 dager. Legen din vil velge medisinene dine basert på effektivitet, toksisitet og kostnad. Legemidler som trimetoprim-sulfametoksazol (Septra, Bactrim) eller nitrofurantoin (Macrobid) blir ofte foreskrevet.
Gjentatte infeksjoner senere i svangerskapet er ikke uvanlige. Den mest kostnadseffektive måten å redusere risikoen for gjentakelse er å ta en daglig dose av et antibiotikum, som sulfisoksazol (Gantrisin) eller nitrofurantoin-monohydratmakrokrystaller (Macrobid), som et forebyggende tiltak. Husk at medikamentdoser kan variere. Legen din vil foreskrive hva som er riktig for deg.
Hvis du tar forebyggende medisiner, bør du også undersøke urinen for bakterier hver gang du oppsøker legen din. Sørg også for å fortelle legen din dersom noen symptomer kommer tilbake. Hvis symptomene kommer tilbake, eller hvis en urintest viser tilstedeværelsen av bakterier eller hvite blodlegemer, kan legen din anbefale en annen urinkultur for å avgjøre om behandling er nødvendig.