Definisjon
substantiv, flertall: båndceller
En celle avledet fra metamyelocytt og utvikler seg til en moden granulocytt under granulopoiesis – Supplement
En båndcelle er en ung blodcelle som gjennomgår granulopoiesis (dvs. en hematopoiesis av granulocytter). Hematopoiesis er en prosess for å danne nye cellulære elementer, spesielt røde blodlegemer, makrofager, dendrittiske celler, lymfocytter, megakaryocytter, blodplater og granulocytter. Granulocyttene inkluderer nøytrofilene, eosinofilene og basofilene. I den granulocytiske serien overgår en båndcelle fra en metamyelocytt til en moden granulocytt. Spesielt er utviklingsstadiene som følger: hemocytoblast → vanlig myeloid stamfar (eller CFU-GEMM) → CFU-GM → CFU-G → myeloblast → promyelocyte → myelocyte → metamyelocyte → band celle → granulocyte. Båndcellen er preget av kjernen som er buet, men ikke lobar. Størrelsen varierer fra 10 til 12 μ. Når farget med konvensjonelle fargestoffer, ser cellen rosa ut med sekundære granulater.
Siden det er tre typer myelocytter: nøytrofile, basofile og eosinofile, har båndcellene også tre tilsvarende typer. For eksempel utvikler den nøytrofile myelocytten seg til nøytrofil metamyelocytt, som igjen utvikler seg til nøytrofil båndcelle. Nøytrofilt bånd (eller bånd nøytrofil) skiller seg til slutt ut til nøytrofil. Under patologiske eller inflammatoriske tilstander frigjøres båndneutrofiler fra benmargen som svar på en så akutt etterspørsel. Et overskudd av båndceller i blodet kalles bandemi.
Synonym (er):
- båndnøytrofil
- kjernefysisk celle
- Schillingbåndcelle
- stikkcelle
- stikk nøytrofil
- stabcelle
Se også: