Deregulering innebærer å fjerne myndigheters lovgivning og lover i et bestemt marked. Deregulering refererer ofte til å fjerne barrierer for konkurranse.
For eksempel pleide mange bransjer i Storbritannia å være et statlig monopol – BT, British Gas, British Rail, lokalbuss, Royal Mail. Deregulering tillot imidlertid nye firmaer å komme inn i disse markedene og redusere monopolmakten til disse statseide næringene. Denne prosessen med deregulering ble ofte ledsaget av privatisering. (Salg av statseide eiendeler til privat sektor)
Et godt eksempel på deregulering er levering av post. I mange år hadde det statlige Royal Mail et lovlig monopol på å levere brev og pakker. Royal Mail hadde plikt til å levere et brev hvor som helst i Storbritannia, men konkurranse var ikke tillatt.
For det første var konkurranse tillatt i pakker, og i 2006 har enhver lisensiert operatør lov til å levere brev og pakker til næringsliv og privatkunder. (Royal Mail-konkurranse hos BBC)
Finansiell deregulering
En annen type deregulering er der regjeringen fjerner kontroller og statuer knyttet til finanssektoren. For eksempel, for å håndtere økonomisk ustabilitet, har myndighetene stilt krav bankene holder en viss prosentandel av innskudd i likvide eiendeler. Deregulering av 1980- og 90-tallet tillot finansforetakene større frihet til å fastsette sin egen likviditetsgrad og typer finansielle produkter de tilbød.
Finansiell avregulering får skylden for noe av kredittboblen som gikk foran kredittkrisen i 2008.
Luftavregulering
I 1978 åpnet USA sine luftveier for konkurranse.
The Economist rapporterer at flybillettene falt med 33%, og flytrafikken økte med mer enn 100% på slutten av 1980-tallet. Dette ble hjulpet av lavprisflyselskaper som American West og Southwest Airlines, som brukte flere mindre flyplasser for å tilby et større utvalg av flyreiser til små byer.
Deregulering i flyindustrien har imidlertid ikke vært en ukvalifisert suksess, har noen flyselskaper gått ut av drift, og de tre store flyselskapene har sett sin markedsandel av langdistansetrafikk øke fra 30% i 1978 til mer enn 60% i begynnelsen av 1990-tallet.
Det viser vanskeligheten med å avregulere flyselskaper der det er betydelige stordriftsfordeler og tilgang til viktige ‘hub-flyplasser’ er vanskelig fordi etterspørselen etter spilleautomater overstiger tilbudet.
Fordeler med deregulering
- Økt konkurranse virker som en ansporing til større effektivitet, noe som fører til lavere kostnader og priser for forbrukerne.
- I noen markeder, som flyselskaper og telekommunikasjon, har deregulering muliggjort et økende antall selskaper, noe som gir lavere priser for forbrukerne . Dette er særlig merkbart med lavprisflyselskaper og fallende priser på telefonsamtaler.
- Regjeringsregulering innebærer ofte store kostnader for byråkrati.
- Deregulering gir forbrukerne større valg
Ulemper ved avregulering
- Det kan være vanskelig å skape effektiv konkurranse i en industri som er et naturlig monopol – høye barrierer for inngang. Deregulering kan skape et privat firma med monopolmakt.
- I det lokale bussmarkedet førte deregulering ofte til duplisering av tjenester og problemer med overbelastning. Lokale busser er en bransje der mer enn ett firma skaper forskjellige typer problemer.
- Også nye private firmaer vil søke å velge de mest lønnsomme rutene og tidene og utelate de ulønnsomme off-peak-tjenestene.
- Deregulering kan føre til et kompromiss av offentlige tjenester med dårligere kvalitet på tilbudene. Private firmaer har et insentiv til å redusere kostnadene og tilby lavere servicekvalitet.
- Deregulering i togtjenester førte til prosessen med franchising hvor selskaper ble tildelt kontrakter for en bestemt tidsperiode. Det er konkurranse i anbudsprosessen, men ingen garantiselskaper vil innfri sine løfter. I den britiske jernbaneindustrien måtte regjeringen overta et sviktende privat firma ved flere anledninger.
Relaterte sider
- Fordeler og ulemper ved privatisering
- Økonomisk innvirkning av Thatcher
- Forsyningssidepolitikk