Når du lytter til første og andre hjertelyder med stetoskopets membran, legg merke til intensiteten til hver lyd, merk deg hvis hver er en enkelt eller delt lyd, og merk deg hvilken som helst respirasjonsvariasjon.
Intensitet av S1 og S2:
Intensiteten til S1 avhenger av: AV-ventilens posisjon ved begynnelsen av ventrikulær systol, strukturen til selve brosjyrene og hastigheten av trykkstigning i ventrikkelen. Normalt er S1 høyere enn S2 i toppen, og mykere enn S2 i bunnen av hjertet. Patologiske endringer i intensiteten til S1 i forhold til S2 kan sees i visse sykdomstilstander. Når du vurderer intensiteten til S2, må du merke den relative intensiteten til aortakomponenten (A2) og den pulmonale komponenten (P2). Normalt er A2 høyere enn P2.
Splitting av S1:
Den første hjertelyden består av flere komponenter, selv om de mest hørbare komponentene man hører ved sengen, er høyfrekvente vibrasjoner relatert til mitral- og tricuspid-lukking. Generelt drukner den sterkere lyden av mitralukning den mykere lyden av tricuspid-lukking. Noen ganger skilles de to tilstrekkelig slik at det høres splitting av S1, høres best i toppen eller nederste venstre brystgrense.
Splitting av S2:
Som S1, består S2 av flere komponenter. De mest hørbare er høyfrekvenskomponentene som kan tilskrives lukkingen av aorta- og lungeventilene.
Når du vurderer for splitting, lytt i det andre og tredje venstre interkostalområdet. Be pasienten om å puste stille, og deretter litt dypere. Under inspirasjonen bør du høre den inspirerende delingen av S2 i A2 og P2. For det utrente øret høres dette mer ut som en forlengelse av lyd i stedet for to forskjellige lyder. Generelt er intervallet mellom A2 og P2 ganske kort, selv om pasienten i noen situasjoner kan ha et utvidet intervall. Deretter lytter du til splitting av S2 for å forsvinne under utløpet. Hvis det er splitting under utløpet, er dette unormalt og kalles paradoksal splitting.
 |
Klikk på det interaktive ikonet for å øve på å lytte til intensiteten og splittelsen av S1 og S2. |