Husker du hvor redde vi var da vi gikk inn i vårt første NA-møte? Selv om vi gikk inn med en venn, husker de fleste av oss hvor vanskelig det var å delta på det første møtet. Hva var det som fikk oss til å komme tilbake? De fleste av oss har takknemlige minner fra velkomsten vi fikk, og hvor behagelig det fikk oss til å føle oss. Da vi løftet hånden som en nykommer, åpnet vi døren for andre medlemmer til å nærme oss og ønske oss velkommen.
Noen ganger er forskjellen mellom de rusavhengige som går ut døren til sitt første møte, for aldri å vende tilbake til NA, og de rusavhengige som blir igjen for å søke bedring, et enkelt klem fra et NA-medlem. Når vi har vært rene en stund, er det lett å gå tilbake fra prosesjonen til nykommere – vi har tross alt sett så mange mennesker komme og gå. Men medlemmer med litt ren tid kan utgjøre forskjellen mellom den narkomane som ikke kommer tilbake og den narkomanen som stadig kommer tilbake. Ved å tilby telefonnumrene våre, en klem eller bare en varm velkomst, strekker vi hånden til Anonyme Narcotics ut til narkoman som fortsatt lider.
Leave a Reply