Proteksjonisme er når et land prøver å skjerme sine egne næringer mot internasjonal konkurranse. Historisk har proteksjonisme vært assosiert med land som prøver å utvikle seg fra rik til fattig. Det vanligste argumentet for proteksjonisme er at før et land kan konkurrere internasjonalt, trenger det tid til å utvikle sine egne næringer. Dette kalles noen ganger argumentet for spedbarnsindustrien.
Når et land stenger grensene for handel, får det tid til å lære å produsere ting for seg selv som det ellers ville ha importert fra utlandet – en strategi kalt ‘ import-erstatning ‘. Hvis alt går etter planen, vil den beskyttede industrien til slutt bli veldig god på det den gjør, og vil være i stand til å stå opp mot utenlandsk konkurranse uten myndighetshjelp.
Land kan beskytte sine næringer i en rekke måter. Kvoter er ett – regjeringen kan innføre kvoter som begrenser hvor mange utenlandske varer som kan importeres hvert år. Eller de kan gi penger til selskaper for å gi dem støtte mens de vokser og eksperimenterer med nye produksjonsteknikker – de kalles subsidier. De kan til og med sette et direkte forbud mot å importere visse ting.
Men den vanligste måten å beskytte innenlandske produsenter er å legge store avgifter, kalt toll, på importerte varer. Dette gjør utenlandske varer dyrere og oppfordrer folk til å kjøpe innenlandske, noe som gir lokale selskaper flere kunder og større sjanse til å vokse.
Dette er selvsagt ikke den største nyheten for kunder som ender med å betale mer for det som sannsynligvis vil være et innenlandsk produkt av lavere kvalitet. I tillegg, hvis myndighetene holder beskyttelsen på plass for lenge, kan produsenter miste insentivet til å gjøre produktene sine bedre, vel vitende om at de uansett er det eneste alternativet. Det er også et problem hvis det er visse viktige varer som et land virkelig ikke kan produsere fordi det ikke har ressursene: å sette opp en toll vil ende opp med å koste bedrifter ekstra for noe de ikke kan gjøre uten.
Økonomer kjemper om hvorvidt proteksjonisme er en smart måte å utvikle seg på. Noen peker på saker som Sør-Korea, Japan, USA og hevder at det å begrense handel tidlig var en viktig del av utviklingen. Andre peker på mindre vellykkede forsøk på importerstatning i Latin-Amerika og Afrika.
Proteksjonisme kan også brukes av utviklede økonomier for å forsøke å beskytte bedrifter og arbeidere mot utenlandsk konkurranse. Det er det mye av frihandelsdebatten handler om.