Hva Israel-Palestina-konflikten handler om og hvorfor begge vil ha Vestbredden og Gazastripen

Filbilde av Israels statsminister Benjamin Netanyahu | Foto: Kobi Wolf | Bloomberg

New Delhi: USAs president Donald Trump mandag kunngjorde at Amerika ikke lenger vurderte israelske bosetninger i Vesten Bank er i strid med folkeretten.

Det er en 180-graders vending i hvordan USAs utenrikspolitikk vanligvis har sett på den 70 år lange konflikten mellom Israel og Palestina. Mens den tidligere hadde konkludert med at israelske bosetninger på Vestbredden var «uekte», er Trump-administrasjonens beslutning mer imøtekommende over Israels interesser.

Vesten Bank og Gazastripen er territorier som har vært under Israels okkupasjon siden 1967. En titt på problemstillingene rundt de to regionene.

Vestbredden & Gazastripen

Vestbredden ligger vest for Jordan-elven. Det er et landlåst område, grenser til Jordan i øst og Israel i sør, vest og nord.

Gaza Strip er derimot et lite støvelformet territorium langs Middelhavskysten mellom Egypt og Israel.

Basiskart: National Geographic mapmaker | Design: ThePrint.in

Opprettelsen av Israel og Palestina

Etter første verdenskrig ble både Vestbredden og Gazastripen en del av det britisk-mandaterte Palestina. Men mot slutten av 2. verdenskrig var det en sterk etterspørsel fra jøder som flyktet fra Nazi-Europa for et hjemland i Palestina, en arabisk-dominert region.

Det hadde også å gjøre med Jerusalem, ansett som en hellig by. av jødene, som var inne i det britisk-mandaterte Palestina. Jerusalem har vært i sentrum for en religiøs strid mellom araberne og jødene i århundrer.

Da det britiske mandatet endte i 1947, foreslo De forente nasjoner (FN) en arabisk-jødisk deling av Palestina – mellom Palestina og den nye staten Israel. Denne delingsplanen ga 53 prosent av landet mandat til staten jødisk flertall (Israel) og 47 prosent til palestinsk majoritetsstat (Palestina).

Men ideen om å opprette en ny-jødisk majoritetsstat bød ikke godt for de arabiske landene i Midt-Østen.

Jødiske paramilitære grupper dannet imidlertid staten Israel med makt i 1948. Dette førte til en dødelig krig med sine arabiske naboer – Egypt, Irak, Libanon, Syria og Jordan i 1948. Dette var den første arabisk-israelske krigen.

Israel vant denne krigen og endte med å okkupere mer land enn tidligere planlagt i FNs delingsplan 1947.

Ved slutten av krigen i 1949 hadde Israel tatt opp 78 prosent av historiske Palestina. Palestinsk territorium krympet til 22 prosent av hva det tidligere hadde vært. I mellomtiden kom Vestbredden og Øst-Jerusalem under Jordans styre mens Vest-Jerusalem til Israel. Gazastripen var under egyptisk militærstyre etter krigen i 1949.

Seksdagers krig i 1967

I 1967 de arabiske landene nektet igjen å anerkjenne Israel som en stat, noe som førte til en ny krig – kjent som seksdagers krigen.

Israel vant også denne krigen og okkuperte enda flere deler av Palestina. Vestbredden, Gazastripen og Øst-Jerusalem – som huser den hellige gamlebyen – kom under Israels kontroll. Det okkuperte også den syriske Golanhøyden og Egyptens Sinai-halvøya.

Med unntak av Sinai-halvøya forblir alle andre deler okkupert av Israel til dags dato. Siden 1967 hadde en stor del av den palestinske befolkningen bodd under israelsk okkuperte territorier på både Vestbredden og Gazastripen.

Også etter 1967 begynte Israel å bygge bosetninger for sitt jødiske samfunn i de nylig okkuperte palestinske områdene, inkludert på Vestbredden og Gazastripen.

«Bosetninger har blitt kjennetegnet på det israelske koloniprosjektet i Palestina. De siste 50 årene har den israelske regjeringen overført mellom 600 000 og 750 000 jødiske israelere til Vestbredden og Øst-Jerusalem. De bor i minst 160 bosetninger og utposter, «bemerket en rapport.

Hvor ting står nå

Både Vestbredden og Gazastripen er hjemsted for et stort antall palestinske befolkninger.

Etter Oslo-avtalen mellom den israelske regjeringen og Palestina Liberation Organization (PLO) i løpet av 1990-tallet, kom en del av Vestbredden under kontroll av Palestinska autoriteten. Med varierende nivåer av autonomi, Palestin Ian Authority kontrollerer nærmere 40 prosent av Vestbredden i dag, mens resten kontrolleres av Israel.

Det er på Vestbredden det nå eksisterer 160 ulike israelske bosettinger og utposter.

Gazastripen, tett befolket av palestinere, hadde vært under israelsk okkupasjon siden 1967, til Israel bestemte seg for å «løsrive» seg fra territoriet i 2005. Et par år senere i 2007, Hamas, en anti- Israels militærgruppe, overtok Gazastripen. Militsgruppen er ofte involvert i voldelige sammenstøt med den israelske forsvarsstyrken.

Mens Palestina har satt krav på begge territoriene – Vestbredden og Gazastripen – har Israels mål vært for å fortsette å utvide jødiske bosetninger i disse regionene. Det er omtrent 2 millioner palestinere på Gazastripen og 3 millioner på Vestbredden, ifølge Palestinas myndighets befolkningsregister.

Den israelske siviladministrasjonen har likevel anklaget det palestinske registeret for å oppblåse disse tallene.

Store israelske nabolag har også vokst opp i Øst-Jerusalem. «Dette betyr at omtrent 11 prosent av Israels 6,6 millioner jødiske befolkning nå bor på okkupert land, utenfor ernasjonalt anerkjente grenser for Israel (før 1967), ”la rapporten nevnt ovenfor til.

Både Israel og den palestinske myndigheten har satt krav på Jerusalem som hovedstad. Men det internasjonale samfunnet har i stor grad avvist begge påstandene og argumenterer for at saken skal løses gjennom fredelige forhandlinger.

Les også: ‘Ideologisk kur’ for uigurer, ‘ingen nåde’ – det lekkede papirene avslører om Xinjiang-leirer.

Abonner på kanalene våre på YouTube & Telegram

Hvorfor nyhetsmedier er i krise & Hvordan du kan fikse det

India trenger gratis, rettferdig, ikke-bindestrek og avhører journalistikken enda mer da den møter flere kriser.

Men nyhetsmediene er i en sin egen krise. Det har vært brutale permitteringer og lønnskutt. Det beste fra journalistikk krymper, og gir seg til grovt sanntidsspektakel.

ThePrint har de fineste unge journalister, spaltistene og redaktører som jobber for det. For å opprettholde journalistikk av denne kvaliteten trenger smarte og tenkende mennesker som deg å betale for det. Enten du bor i India eller i utlandet, kan du gjøre det her.

Støtt vår journalistikk

Leave a Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *