En ny omfattende studie viser at mange gravide som kan dra nytte av kvalme mot kvalme, unngår dem, selv om de anses som trygge. Over halvparten av kvinnene som tar sykmelding fra jobben på grunn av morgenkvalme, strålte over ideen om å bruke slike medisiner.
Den norske studien inkluderte 712 kvinner som var gravide eller nylig hadde født.
En av tre med akutt kvalme avtar
Gravide i dag kan være uvitende om talidomid-skandalen for rundt 60 år siden, da et legemiddel på markedet foreskrevet for å avverge morgenkvalme viste seg å forårsake alvorlige fødselsskader . Men det ser ut til at det kan være en langvarig motvilje mot å foreskrive eller bruke rettsmidler, som faktisk har blitt sett i flere tiår for å være trygge når de brukes riktig.
Alle kvinnene i studien var mer eller mindre rammet med morgenkvalme. Flertallet av dem hadde ikke tatt medisiner mot kvalme for å lindre problemet.
Denne motviljen ble observert hos syv av ti av kvinnene som var moderat plaget av morgenkvalme. Men jo mer alvorlig kvalme, desto mer sannsynlig var det generelt at de aksepterte de foreskrevne medisinene.
Men selv blant kvinnene som var hardest kvalme, avviste en av tre å bruke slike medisiner.
«Vi var overrasket over at så mange kvinner ikke fikk denne behandlingen med medisiner,» sier Kristi. ne Heitmann.
60 prosent på sykefravær tok ikke noe stoff
Totalt var 60 prosent av kvinnene i studien enten, eller hadde vært, sykemeldt fra jobben fordi av morgenkvalme.
Blant disse hadde seks og ti fått legeattester for sykefravær uten samtidig eller tidligere mottatt resepter for slike legemidler.
Dette er uvanlig, da retningslinjer for leger i Norge anbefaler kvalmestillende medisiner for kvinner med moderat til alvorlig morgenkvalme.
Frykt for fosteret
Bergensforskerne undersøkte også holdningene kvinnene hadde til slike medisiner.
De fleste kvinnene, åtte av ti, forklarte at terskelen for å bruke reseptbelagte medisiner var høyere under graviditeten .
Åtte av ti av kvinnene som hadde brukt reseptbelagte kvalmeundertrykkende midler, var bekymret for at stoffet kunne skade deres ufødte babyer.
Seks av ti sa at de brukte slike stoffer mindre enn de trengte. til. Dette inkluderte de blant dem som hadde alvorlige tilfeller av morgenkvalme.
«Helsepersonell har et ansvar her for å lette tankene. De må gjøre fremskritt for å informere kvinnene om at medisinene ikke er skadelige for fosteret. og at det er bedre å prøve medisinene tidlig for å avverge enda verre kvalme, ”sier Heitmann.
Å ta det på alvor fra starten
Heitmann frykter at den sparsomme bruken av slike medisiner kan indikere at noen leger og annet helsepersonell har en tendens til å betrakte morgenkvalme som en normal tilstand, og de tar det ikke spesielt alvorlig. Kvinners personlige motvilje mot å bruke disse medisinene er ikke den eneste faktoren her.
«The tilstand kan utgjøre en trussel mot en kvinnes livskvalitet, arbeid og rolle som både foreldre og partner, «hevder hun.
» Det kan være utfordrende for mange allmennleger å forstå hvor alvorlig kvalmen. is. Men et kanadisk verktøy gjør det lettere å tallfeste morgenkvalmen i grader av alvorlighetsgrad, ”forklarer Heitmann.
Verktøyet utviklet i Canada og med passende navn PUQE (The Pregnancy Unique Quantification of Emisis / Nause Score), er oversatt til norsk og gitt offisiell godkjenning, samt sitt eget norske akronym – SUKK. Den er tilgjengelig for norske leger og kan brukes til å evaluere behovet for kvalmestillende medisiner og vurdere effekten av behandlingen med dem.
Heitmann mener at helsepersonell også kan forbedre seg på rådene de gir om kosthold og livsstil.
Etablerte medisiner sett på som trygge
Ettersom den eksakte årsaken til morgenkvalme er ukjent, er det mest som leger vanligvis kan gjøre å prøve og behandle symptomene. Den vanligste av morgenkvalmedisinene er meklizin (under merkenavn som Postafen, Bonine, Dramamine II, etc.).En annen medisin som brukes er metoklopramid (under merkenavn som Reglan i USA og Afipran i Norge).
Mecizine er et antihistamin som fungerer som et antiemetisk – eller kvalmestillende middel – og anses å være sikkert. Det er den første medisinen som er foreskrevet, ofte i kombinasjon med vitamin B6, som Heitmann sier også har antiemetiske egenskaper.
Steinar Madsen, direktør i Statens legemiddelverk, bekrefter at disse medisinene anses som trygge.
«Vi har lang erfaring med disse medikamentene, og de kan brukes under graviditet når det er nødvendig,» sier Madsen.
Det vil naturligvis være uetisk å teste nye medisiner på gravide for å se om de er potensielt skadelige for den ufødte babyen.
Bør unngås i siste trimester
Det vanligste legemidlet i bruk er meclizine. De vanligste bivirkningene er tretthet, tørr munn og svimmelhet.
Metoklopramid har andre bivirkninger, de alvorligste er ukontrollerte bevegelser og stokking av beina som kan være lik Parkinsons, ifølge Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.
«Denne medisinen bør unngås i den siste delen av svangerskapet fordi det nyfødte barnet kan få skjermkramper eller bevegelsesproblemer hvis moren har brukt det, sier Madsen.
Erfaring er den største kilden til kunnskap om stoffene er trygge. Medisiner som har vært i bruk lenge, uten observasjoner av alvorlige bivirkninger, kan betraktes som trygge.
Les den norske versjonen av denne artikkelen på forskning.no
Oversatt av : Glenn Ostling
Vitenskapelige lenker
- Sammendrag: Heitmann K, Solheimsnes mf: Behandling av kvalme og oppkast under graviditet — en tverrsnittsstudie blant 712 norske kvinner. Eur J Clin Pharmacol. 2016: 1-12. European Journal of Clinical Pharmacology
- Kristine Heitmanns profil