Statsborgerskap

e) sertifisering som viser at søkeren var en italiensk statsborger 15. september 1947 – datoen da fredsavtalen i Paris trådte i kraft (eller annen like gyldig dokumentasjon som sertifikat for militærtjeneste , pass osv.);

f) skriftlig bekreftelse fra klubber, foreninger eller samfunn av italienere som befinner seg i det fremmede bostedslandet, som viser søkerens dato for medlemskap, vanlig språk og ethvert annet bevis som viser hans / hennes kunnskap om det italienske språket,

g) annen dokumentasjon som beviser søkerens kunnskap om det italienske språket (f.eks. kopi av attest for italiensktalende skoler, rapporteringskort osv.).

Barn eller direkte etterkommere av personer underlagt artikkel 19 i Paris-fredstraktaten, som har til hensikt å benytte seg av artikkel 17-bis, nr. 1, bokstav b), skal legge ved følgende dokumentasjon til søknaden om italiensk statsborgerskap:

– sertifisering ation eller annen dokumentasjon som viser at søkerens foreldre (r) eller direkte forfader (r) oppfylte kravene angitt i punkt defg ovenfor;

– fødselsattest som bekrefter søkerens forhold til foreldre (r) eller direkte forfader (s);

– attest som beviser søkerens utenlandske statsborgerskap;

– skriftlig bekreftelse fra enhver forening eller samfunn av italienere som befinner seg i søkerens utenlandske hjemland, og som viser at søkeren kjenner til Italiensk språk og kultur;

– annen dokumentasjon som beviser saksøkerens kunnskap om det italienske språket og kulturen.

B. Mennesker underlagt bestemmelsene i artikkel 3 i Osimo-traktaten, som tidligere bodde i den såkalte «Sone B» i det tidligere frie territoriet Trieste

Med sikte på å bevise eksistensen av kravene som er satt i artikkel 17 bis, nr. 1, ledd a), i lov nr. 91/92, skal følgende dokumenter legges til søknaden:

a) fødselsattest, muligens basert på den internasjonale modellen; / p>

b) sertifikat som viser utenlandsk statsborgerskap;

c) sertifikat for nåværende bosted;

d) sertifikat eller andre dokumenter som beviser opphold og italiensk statsborgerskap 3. april 1977 (dato for ikrafttredelse av Osimo-traktaten);

e) skriftlig bekreftelse fra klubber, foreninger eller samfunn av italienere som befinner seg i det fremmede bostedslandet, og som viser søkerens dato for medlemskap, vanlig brukt språk og ethvert annet faktum som beviser hans / hennes kunnskap om det italienske språket;

f) annen dokumentasjon som godtar søknaden kan ikke tilhøre den italienske etniske gruppen, som fastsatt i artikkel 3 ovenfor.

Barn eller direkte etterkommere av personer som er underlagt artikkel 3 i Osimo-traktaten, skal legge ved følgende dokumentasjon til deres søknad om italiensk statsborgerskap, levert i henhold til artikkel 17-bis, nr. 1, bokstav b:

– sertifisering eller annen dokumentasjon som viser at søkerens foreldre (r) eller direkte forfedre (r) oppfylte kravene angitt i punkt def ovenfor; / p>

– fødselsattest som bekrefter søkerens forhold til foreldre (r) eller direkte forfedre (r);

– attest som beviser søkerens utenlandske statsborgerskap;

– skrevet bekreftelse fra enhver forening eller samfunn av italienere som befinner seg i søkerens utenlandske hjemland, og som beviser søkerens kunnskaper om det italienske språket og kulturen; / p>

Søknadene som er sendt inn blir undersøkt av en interdepartemental komité nedsatt i innenriksdepartementet, som gir sin mening om eksistensen av kravene i loven. Hvis uttalelsen er gunstig, gir innenriksdepartementet fullmakt til å gi statsborgerskap.

TAP AV BORGERSKAP

Italienske statsborgere kan miste statsborgerskap automatisk eller formelt gi avkall på det.

A. Statsborgerskap går tapt automatisk av:

1. enhver italiensk statsborger som frivillig melder seg inn i et fremmed lands væpnede styrker eller aksepterer en regjeringspost med en fremmed stat, til tross for uttrykkelig forbud etter italiensk lov (artikkel 12 nr. 1 i lov nr. 91/92);
2. enhver italiensk statsborger som tjenestegjorde under en krigstilstand med et fremmed land, hadde en regjeringspost eller skaffet statsborgerskap i den staten (artikkel 12 nr. 1 i lov nr. 91/92);
3. adopterte som adopsjon tilbakekalles på grunn av deres egen skyld, forutsatt at de har eller skaffer seg statsborgerskap i et annet land (artikkel 3 nr. 3 i lov nr. 91/92).

   B. Formelt avkall på italiensk statsborgerskap:

   1. adopterte av myndig alder etter tilbakekall av adopsjon på grunn av deres egne skyld, forutsatt at de har eller får tilbake statsborgerskap i et annet land (artikkel 3, ledd 4 , av lov nr.91/92);
   2. enhver italiensk statsborger som bor i utlandet og har, skaffer seg eller skaffer seg statsborgerskap i et annet land (artikkel 11 i lov nr. 91/92);
   3. ethvert subjekt med myndighetsalder som fikk italiensk statsborgerskap som mindreårig, etter erverv eller tilbakekjøp av statsborgerskap fra begge foreldrene, forutsatt at han / hun har statsborgerskap i et annet land (artikkel 14 i lov nr. 91/92 ).

Ved opphold i utlandet avgis erklæringen om avkall på statsborgerskap til kompetente konsulære myndigheter. Den skal ledsages av følgende dokumentasjon:

a) fødselsattest utstedt av kommunen der fødselen ble registrert;

b) attest for italiensk statsborgerskap;

c) dokumentasjon av utenlandsk statsborgerskap;

d) dokumentasjon av opphold i utlandet, der det er nødvendig.

Mindreårige mister IKKE italiensk statsborgerskap hvis en eller begge foreldrene mister det eller får tilbake utenlandsk statsborgerskap.

Kvinner som etter 1. januar 1948 automatisk fikk utenlandsk statsborgerskap som et resultat av ekteskapet med utenlandske statsborgere eller som et resultat av at deres italienskfødte ektemenn ble naturaliserte statsborgere i andre land, mistet IKKE italiensk statsborgerskap. Likevel, for å opprettholde sivilstatusregistrene i orden, skal disse kvinnene (eller deres etterkommere) uttrykke sitt ønske om å opprettholde nevnte statsborgerskap til de kompetente konsulære myndighetene gjennom en uttalelse om uavbrutt besittelse av statsborgerskap.

DUAL MEDBORGERSKAP

Fra 16. august 1992 (datoen for ikrafttredelse av lov nr. 91/92) går ikke italiensk statsborgerskap lenger tapt når statsborgerskapet i et annet land erverves med mindre de italienske statsborgerne formelt gir avkall på statsborgerskap. den, med forbehold om internasjonale avtaler.

Den italienske regjeringens oppsigelse av Strasbourg-konvensjonen fra 1963 betyr at fra 4. juni 2010 er ikke italiensk statsborgerskap lenger tapt automatisk for italienerne som blir naturaliserte statsborgere i landene. undertegner av den konvensjonen (etter oppsigelsen fra Sverige, Tyskland, Belgia, Frankrike og Luxembourg, er de nåværende undertegnerne Østerrike, Danmark, Norge og Nederland.

RIAKKVISISJON AV BORGERSKAP

Gjenoppkjøpet av statsborgerskap er regulert av bestemmelsene i artikkel 13 i lov nr. 91/92. Spesielt borgere som bor i utlandet, som mistet statsborgerskapet, kan få det igjen i henhold til nr. 1 bokstav c) med en spesifikk erklæring til de kompetente konsulære myndighetene hvis de etablerer seg i Italia innen ett år siden erklæringen.

Kvinner gift med utlendinger før 1. januar 1948, som – i kraft av ekteskap – automatisk fikk sin manns statsborgerskap, mistet det italienske statsborgerskapet og kan få det igjen, selv om de bor i utlandet, ved hjelp av en erklæring. I tilfelle opphold i utlandet skal erklæringen om erverv av statsborgerskap gis til de kompetente konsulære myndigheter.

Erklæringen skal ledsages av følgende dokumentasjon:

a) fødselsattest utstedt av kommunen der fødselen ble registrert;

b) dokumentasjon som viser tidligere italiensk statsborgerskap;

c) dokumentasjon som viser utenlandsk statsborgerskap eller statsløs status;

d ) familiestatussertifikat eller tilsvarende dokument.

Administrativ forenkling

Det skal huskes at – i henhold til artikkel 43 nr. 1, 46 og 47 i presidentdekret 445/2000 (som nevnt i lov nr. 183/2011) og vurderer begrensningene i henhold til artikkel 3 i samme presidentdekret – de italienske offentlige forvaltninger er offisielt forpliktet til å innhente informasjon, data og dokumentasjon som allerede er i deres besittelse, i påvente av at den berørte personen leverer de nødvendige detaljene for å hente slik informasjon eller dat a.

Derfor, i tilfelle søknader om erverv eller avkall på statsborgerskap fra italienske statsborgere, EU-borgere eller ikke-EU-borgere som er lovlig bosatt i Italia, er ikke søkerne pålagt å gi informasjon eller data som allerede er i besittelse av den italienske offentlige forvaltningen, men bare detaljene som er viktige for å hente slik informasjon eller data.

AVGIFTER

Fra 8. august 2009 er søknadene eller erklæringen om valg, erverv, tilbakekjøp, avskjed eller tildeling av italiensk statsborgerskap underlagt betaling av et gebyr lik 200 euro. Fra 8. juli 2014 er søknader fra statsborgere i lovlig alder om innvilgelse av italiensk statsborgerskap underlagt betaling av et gebyr som tilsvarer 300 euro for behandling av søknader