Svelging er mekanismen som mat transporteres fra munnen til magen. En del av mekanismen er under aktiv kontroll mens resten er under autonom kontroll.
Denne artikkelen skal ta for seg svelgeprosessen og noen kliniske tilstander som kan føre til at prosessen går galt.
Faser av svelging
Frivillig fase
Mastikasjon fører til at det produseres en bolus av mat, i løpet av dette stadiet blir tungen bak og den myke ganen trukket fremover mot den. Dette holder maten i munnhulen og gjør at luftveiene forblir åpne. Varigheten av dette stadiet varierer.
Etter dette hemmes inspirasjon og bolusen av mat flyttes til svelget av tungen. Dette fører til stimulering av svelgerefleksen.
Svelgfase
Når bolusen er flyttet til svelget aktiveres trykkreseptorer i ganen og fremre svelget. Dette signaliserer svelgesenteret i hjernestammen som:
- Hemmer respirasjon
- Hever strupehodet
- Lukker glottis
- Åpner den øvre øsofagus lukkemuskelen
Den myke ganen er forhøyet for å lukke nasopharynx for å tillate matovergang. I tillegg til dette, er de sanne stemmebåndene i nærheten av å forhindre aspirasjon.
Etter dette flyttes bolusen mot spiserøret via peristaltikk i svelget constrictor muskler. Tyngdekraften bidrar veldig lite til denne prosessen, og de viktigste faktorene som påvirker hastigheten på dette er viskositeten og volumet av bolusen.
Spiserørfase
Den øvre tredjedelen av spiserøret er frivillig skjelettmuskulatur og de nedre to tredjedeler er ufrivillig glatt muskulatur. Ytterligere informasjon om spiserørens anatomi finner du her.
Ved begynnelsen av denne fasen senker strupehodet og går tilbake til normal posisjon. Cricopharyngeus-muskelen trekker seg deretter sammen for å forhindre tilbakeløp og åndedrett begynner igjen.
Bolusen beveges nedover i spiserøret via peristaltikk, som koordineres av ytre nerver. Hvert område av muskler slapper systematisk av for å slippe mat gjennom og trekker seg sammen etterpå for å drive det videre. Bolusen drives frem med en hastighet på rundt 3-5 cm per sekund, og det tar derfor overføringstiden til magen rundt 9 sekunder.
Fig 1 – Diagram som viser svelgeprosessen. Klinisk relevans – Dysfagi
Dysfagi er betegnelsen på svelgevansker. Det kan påvirke svelging av både faste og flytende stoffer, avhengig av årsaken. I tillegg til dette kan det være på grunn av motilitetsproblemer (en peristaltisk feil) eller obstruksjon av røret.
Vanlige årsaker inkluderer:
- Slag
- Alzheimers sykdom
- Svulster
- Xerostomia
- Øsofagusstrengninger
- Hiatus brokk
Tilstedeværelsen av dysfagi identifiseres vanligvis via en bariumsvelgestudie, og deretter kan ytterligere tester, for eksempel CT-skanninger, brukes til å identifisere årsaker.
Behandlingen avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av pasientens vanskeligheter De kan omfatte svelgebehandling, diettendringer, kirurgi eller i ekstreme tilfeller nasogastrisk rør. Komplikasjoner av dysfagi kan inkludere aspirasjon, dehydrering og vekttap.
Fig. 2 – En normal bariumsvelge.