Hva er apraxia of speech?
Apraxia of speech (AOS) —alså kjent som ervervet apraxia of tale, verbal abraxia eller barndomsapraxia of tale (CAS) når det er diagnostisert hos barn – er en tale lydforstyrrelse. Noen med AOS har problemer med å si hva han eller hun vil si riktig og konsekvent. AOS er en nevrologisk lidelse som påvirker hjerneveiene som er involvert i planleggingen av bevegelsessekvensen som er involvert i å produsere tale. Hjernen vet hva den vil si, men kan ikke ordne og ordne de nødvendige talelydbevegelsene ordentlig.
AOS er ikke forårsaket av svakhet eller lammelse av talemuskulaturen (musklene i kjeve, tunge eller lepper). Svakhet eller lammelse av talemuskulaturen resulterer i en egen taleforstyrrelse, kjent som dysartri. Noen mennesker har både dysartri og AOS, noe som kan gjøre diagnosen av de to tilstandene vanskeligere.
Alvorlighetsgraden av AOS varierer fra person til person. Det kan være så mildt at det forårsaker problemer med bare noen få talelyder eller med uttale av ord som har mange stavelser. I de mest alvorlige tilfellene kan det hende at noen med AOS ikke er i stand til å kommunisere effektivt ved å snakke, og kanskje trenger hjelp av alternative kommunikasjonsmetoder.
Hva er typene og årsakene til taleevne?
Det er to hovedtyper av AOS: ervervet taleevne og taleevne hos barn.
- Ervervet AOS kan påvirke noen i alle aldre, selv om det vanligvis forekommer hos voksne. Ervervet AOS er forårsaket av skade på delene av hjernen som er involvert i å snakke og involverer tap eller svekkelse av eksisterende taleevner. Det kan skyldes hjerneslag, hodeskade, svulst eller annen sykdom som påvirker hjernen. Ervervet AOS kan forekomme sammen med andre forhold som er forårsaket av skade på nervesystemet. En av disse er dysartri, som nevnt tidligere. En annen er afasi, som er en språkforstyrrelse. (For mer informasjon, se NIDCD faktaark Afasi.)
- Barndom AOS er tilstede fra fødselen. Denne tilstanden er også kjent som utviklingssamfunnssykdom, utviklingsmessig verbalsaksi, eller artikulasjonssvikt. Childhood AOS er ikke det samme som utviklingsforsinkelser i talen, der et barn følger den typiske banen til taleutvikling, men gjør det saktere enn det som er typisk. Årsakene til barndommen AOS er ikke godt forstått. Imaging og andre studier har ikke vært i stand til å finne bevis på hjerneskade eller forskjeller i hjernestrukturen til barn med AOS. Barn med AOS har ofte familiemedlemmer som har en historie med en kommunikasjonsforstyrrelse eller en lærevansker. Denne observasjonen og nylige forskningsresultater antyder at genetiske faktorer kan spille en rolle i lidelsen. Barndom AOS ser ut til å påvirke flere gutter enn jenter.
Hva er symptomene på apaksi av tale?
Personer med en eller annen form for AOS kan ha en rekke forskjellige taler egenskaper eller symptomer:
- Forvrengende lyder. Personer med AOS kan ha problemer med å uttale ord riktig. Lyder, spesielt vokaler, er ofte forvrengt. Fordi høyttaleren kanskje ikke plasserer talestrukturen (f.eks. Tunge, kjeve) helt på rett sted, kommer lyden feil ut. Lengre eller mer komplekse ord er vanligvis vanskeligere å si enn kortere eller enklere ord. Lydutskiftninger kan også forekomme når AOS ledsages av afasi.
- Å gjøre inkonsekvente feil i talen. For eksempel kan noen med AOS si et vanskelig ord riktig, men så ha problemer med å gjenta det, eller kanskje være i stand til å si en bestemt lyd en dag og har problemer med samme lyd dagen etter.
- Henter etter lyder. Personer med AOS ser ofte ut til å famle etter riktig lyd eller ord, og kan prøve å si et ord flere ganger før de sier det riktig.
- Å gjøre feil i tone, stress eller rytme. Et annet vanlig kjennetegn ved AOS er feil bruk av prosodi. Prosody er rytmen og bøyningen av talen som vi bruker for å uttrykke mening. Noen som har problemer med prosodi, kan bruke like stress, segmentere stavelser i et ord, utelate stavelser i ord og uttrykk, eller stoppe upassende mens de snakker.
Barn med AOS forstår generelt språket mye bedre enn de er i stand til å bruke den. Noen barn med forstyrrelsen kan også ha andre taleproblemer, uttrykksfulle språkproblemer eller motoriske ferdighetsproblemer.
Hvordan diagnostiseres talepraksi?
Fagpersoner kjent som talespråklige patologer spille en nøkkelrolle i diagnostisering og behandling av AOS. Fordi det ikke er noe enkelt symptom eller en test som kan brukes til å diagnostisere AOS, ser personen som stiller diagnosen generelt etter tilstedeværelsen av flere av en gruppe symptomer, inkludert de som er beskrevet tidligere. Å utelukke andre forhold, som muskelsvakhet eller språkproduksjon (f.eks., afasi), kan hjelpe til med diagnostisk prosess.
I formell testing for både ervervet og barndoms AOS, kan en talespråklig patolog be pasienten om å utføre taleoppgaver som å gjenta et bestemt ord flere ganger eller gjenta en liste over ord som øker lengden (for eksempel kjærlighet, kjærlig, kjærlig). For ervervet AOS kan en talespråklig patolog også undersøke pasientens evne til å snakke, lese, skrive og utføre ikke-tale bevegelser. For å diagnostisere AOS i barndommen, kan det hende at foreldre og fagpersoner trenger å observere barnets tale over en periode.
Hvordan blir apraksi av tale behandlet?
I noen tilfeller er personer med ervervet AOS gjenopprette noen eller alle sine taleevner på egenhånd. Dette kalles spontan gjenoppretting.
Barn med AOS vil ikke vokse ut av problemet alene. De tilegner seg heller ikke det grunnleggende i tale bare ved å være rundt andre barn, for eksempel i et klasserom. Derfor er talespråksterapi nødvendig for barn med AOS så vel som for personer med ervervet AOS som ikke spontant gjenoppretter alle sine taleevner.
Talespråklige patologer bruker forskjellige tilnærminger for å behandle AOS, og ingen enkel tilnærming har vist seg å være den mest effektive. Terapi er skreddersydd for individet og er designet for å behandle andre tale- eller språkproblemer som kan oppstå sammen med AOS. Hyppige, intensive, en-til-en-talespråksterapi-økter er nødvendig for både barn og voksne med AOS. (Gjentatte øvelser og personlig oppmerksomhet som trengs for å forbedre AOS er vanskelig å levere i gruppeterapi.) Barn med alvorlig AOS kan trenge intensiv talespråksterapi i årevis, parallelt med normal skolegang, for å oppnå tilstrekkelig taleevne.
I alvorlige tilfeller kan voksne og barn med AOS trenge å finne andre måter å uttrykke seg på. Disse kan omfatte formelt eller uformelt tegnspråk; en notisbok med bilder eller skrevne ord som kan pekes på og vises til andre mennesker; eller en elektronisk kommunikasjonsenhet – for eksempel en smarttelefon, nettbrett eller bærbar datamaskin – som kan brukes til å skrive eller produsere tale. Slike hjelpemidler for kommunikasjon kan også hjelpe barn med AOS å lære å lese og bedre forstå talespråk ved å stimulere områder av hjernen som er involvert i språk og leseferdighet.
Noen voksne og barn vil gjøre mer fremgang under behandlingen enn andre. Støtte og oppmuntring fra familiemedlemmer og venner og ekstra øvelse i hjemmemiljøet er viktig.
Hvilken forskning gjøres for å bedre forstå talepraksi?
Forskere søker etter årsakene. av AOS i barndommen, inkludert den mulige rollen som abnormiteter i hjernen eller andre deler av nervesystemet. De leter også etter genetiske faktorer som kan spille en rolle i barndommen AOS. Annen forskning på barndoms AOS tar sikte på å identifisere mer spesifikke kriterier og nye teknikker for å diagnostisere forstyrrelsen og å skille den fra andre kommunikasjonsforstyrrelser.
Forskning på ervervet AOS inkluderer studier for å finne de spesifikke områdene av hjernen som er involvert i lidelsen. I tillegg studerer forskere effektiviteten av ulike behandlingsmetoder for både anskaffet og barndom AOS.
Hvor kan jeg finne ytterligere informasjon om apraksi i tale?
NIDCD har en katalog over organisasjoner som gir informasjon om normale og uordnede prosesser med hørsel, balanse, smak, lukt, stemme, tale og språk.