Å lære tegn på åndedrettsnød
Mennesker som har problemer med å puste viser ofte tegn på at de må jobbe hardere for å puste eller ikke får nok oksygen, noe som indikerer åndedrettsnød. Nedenfor er en liste over noen av tegnene som kan indikere at en person jobber hardere for å puste og kanskje ikke får nok oksygen. Det er viktig å lære tegn på åndedrettsnød for å vite hvordan man skal reagere. Se alltid en helsepersonell for å få en diagnose:
-
Pustefrekvens. En økning i antall pust per minutt kan bety at en person har problemer med å puste eller ikke får nok oksygen.
-
Fargeendringer. En blålig farge sett rundt munnen, på innsiden av leppene eller på neglene kan skje når en person ikke får så mye oksygen som nødvendig. Fargen på huden kan også virke blek eller grå.
-
Grunt. En gryntende lyd kan høres hver gang personen puster ut. Dette grynet er kroppens måte å prøve å holde luften i lungene slik at de holder seg åpne.
-
Neseutblåsing. Nesens åpninger som sprer seg åpne mens du puster, kan bety at en person må jobbe hardere for å puste.
-
Tilbakeslag. Brystet ser ut til å synke rett under nakken eller under brystbenet med hvert åndedrag eller begge deler. Dette er en måte å prøve å bringe mer luft inn i lungene, og kan også sees under brystkassen eller til og med i musklene mellom ribbeina.
-
Svetting. Det kan være økt svette på hodet, men huden føles ikke varm å ta på. Oftere kan huden føles kjølig eller klam. Dette kan skje når pustefrekvensen er veldig rask.
-
Piping. En tett, plystrende eller musikalsk lyd som høres for hvert pust, kan bety at luftgangene kan være mindre (strammere), noe som gjør det vanskeligere å puste.
-
Kroppsposisjon. En person kan spontant lene seg fremover mens han sitter for å hjelpe til med å ta dypere pust ths. Dette er et advarselsskilt om at han eller hun er i ferd med å kollapse.
Hvis du ser noen med disse symptomene, ring 911. Hvis personen er på et helsestasjon, må du straks varsle en helsepersonell. Det kan også være lurt å vurdere å ta en førstehjelps- eller HLR-klasse, slik at du er forberedt på medisinske nødsituasjoner.