Vulgata er den offisielle latinske teksten i Bibelen. Vi bruker det engelske ordet vulgær til å referere til dårlig snakk, men ordet vulgær var ikke alltid så nedsettende eller negativt. Det betyr bokstavelig talt «vanlig». Så Vulgata var ganske enkelt Bibelen på folks vanlige språk. Bibelen ble opprinnelig skrevet på hebraisk for det gamle testamente og gresk for det nye testamentet, med noen få deler på arameisk. Men ingen av dem var det vanlige eller vulgære språket på det fjerde århundre; latin var. Og folk trengte en bibel på sitt eget språk.
Så en av de tidlige kirkefedrene, Jerome, ledet et team av oversettere for å produsere det som har blitt kalt Vulgata. i tusen år var dette bibelteksten for kirken. Jerome begynte med å redigere en gammel latinsk tekst av evangeliene, VetusLatina. Rundt 400 e.Kr. ga Jerome ut sin utgave. Andre, ukjent historie, begynte å jobbe med andre deler av Bibelen, sannsynligvis under ledelse av Jerome som redaktør. Dette skjedde selvfølgelig før trykkpressen, så alt ble gjort for hånd. Og det var mer enn sekstiseks bøker i vulgaten fordi den inkluderte de apokryfe bøkene.
Ulike redigeringer ble gjort på Vul gate gjennom middelalderen. Mens han var pave, gjorde Gregory den store en rekke endringer, men Vulgata ble ansett som den bibelske teksten. Dette var teksten Wycliffe brukte da han oversatte sin engelske utgave av Bibelen. Hans var ikke en oversettelse fra originalspråkene, men fra Latin Vulgate.
I 1455 var Latin Vulgate den første store boken som kom ut av Gutenbergs trykkpresse, og deretter kom reformasjonen. Et av nøkkelelementene til reformasjonen var renessanseskriket, ad fontes. Dette latinske uttrykket betyr bare «til kilden» eller «til kilden.» Vulgata, kirkens offisielle Bibel på den tiden, var en oversettelse av originalen. Og reformatorene ønsket å gå tilbake til kilden, til originalen.
Nå, jeg har sagt dette før, og jeg vil si det igjen. I 1516 publiserte Erasmus sin greske tekst for første gang. I 1516 ble kaffe introdusert til Europa fra Arabia. Og i 1517 har vi reformasjonen. Så vi kan sette hele greia i en formel, ikke sant? Det greske nye testamentet pluss acup kaffe – og det neste du vet, du har reformasjonen.
Som et svar på reformasjonen holdt den romersk-katolske kirke et kirkeråd. Det er kjent som Trent-rådet, og det møttes fra 1545 til 1563. En av de mange tingene som skulle komme ut av Trent var at Vulgata, som hadde vært «uoffisielt» offisielt Kirkens bibel, nå offisielt var den romerske-katolske bibelen. Kirken. Det var og forblir den endelige autoriteten. Så alle spørsmål om doktrine eller tvist i den romersk-katolske kirken avgjøres ved å henvende seg til Vulgata, som kommer til oss fra kirkens far Jerome, fra 400-tallet.