Human Anatomy and Physiology Lab (BSB 141) (Norsk)

Informasjon

Mange viktige anatomiske trekk, spesielt de som fungerer i vev eller cellulære nivåer, er for små til å sees av det blotte øye. Det sammensatte mikroskopet er et verdifullt verktøy for å forstørre små seksjoner av biologisk materiale slik at ellers utilgjengelige detaljer kan løses.

Det finnes mange forskjellige typer mikroskoper. Vi skal bare lære om det sammensatte lysmikroskopet. Den bruker synlig lys for å visualisere prøven, men fører lyset gjennom to separate linser for å forstørre bildet. De sammensatte mikroskopene vi vil bruke på dette kurset er solide instrumenter, men de har fortsatt mange bevegelige deler. De kan bli skadet og ødelagt gjennom misbruk og feil håndtering. En stor del av å lære å bruke mikroskopene på riktig måte innebærer å lære å unngå å skade dem. For å gjøre det må du først vite hvilke deler som er hvilke. Figur 4.1 identifiserer nøkkeldelene i mikroskopet som du trenger å være kjent med.

I figur 4.1 er det to sammensatte mikroskoper vist. Den til venstre er monokulær og den til venstre er kikkert. Mange av delene av de to mikroskopene er på litt forskjellige steder. Bli vant til dette. Ulike merker og forskjellige modeller av mikroskoper plasserer nøkkeldelene på en annen måte.

Når du først sitter foran et mikroskop, bør du alltid ta et sekund å finne nøkkeldelene, spesielt fokusknappene, kondensatorjusteringen knotten (hvis den finnes), og trinnkontrollknappene. Når du ser på et eksemplar, vil øynene være mot okularene, og hvis du ved et uhell griper feil knott, kan du i beste fall miste bildet ditt og i verste fall skade mikroskopet. Ikke anta at du husker hvor nøkkelknappene er. Du kan ha et annet mikroskop enn forrige gang.

Figur 4.1 Noen viktige deler av et sammensatt lys mikroskop.

Okularet

Dette er hvor øynene dine vil være. Hvis mikroskopet er kikkert, bruk begge okularene. Med kikkertmikroskop kan du nesten alltid justere okularenes bredde for å sikre at de passer mellom øynene dine. Okularet inneholder okularobjektivet, en av de to linsene gjør den faktiske forstørrelsen i et sammensatt mikroskop.

Bærearmen

Når du beveger et mikroskop, selv om det bare er noen få tommer, ta den alltid opp av bærearmen. IKKE dra mikroskopet: ta det opp. Mikroskopet vil ha gummiføtter som forhindrer at det glir, så hvis du prøver å dra det, vil det riste og vibrere og mulig skade deler. Plukk aldri opp mikroskopet av andre deler enn bærearmen. De andre delene er generelt mye mer skjøre og utsatt for å bryte hvis du prøver.

Objektivlinsene

De fleste sammensatte lysmikroskoper vil inneholde tre til fire objektivlinser som kan roteres over lysbilde. Noen ganger kalles disse objektivene bare mål. Når et bestemt mål er fullstendig rotert på plass, vil du høre eller føle et klikk når det målet låses på plass. Objektivlinsen er den andre av de to linsene som gjør den faktiske forstørrelsen i et sammensatt mikroskop, så hvis det ikke blir snappet i riktig posisjon, vil du ikke se det riktige bildet. Hver objektivlinse kan vanligvis skrus ut fra sin posisjon i det roterende tårnet som huser det. Vær forsiktig når du roterer tårnet, og ikke skru ut et mål. IKKE skru av målene fra tårnet. Hver objektivlinse har forskjellig forstørrelseseffekt, så bildet på lysbildet ditt forstørres i mindre eller større grad, avhengig av hvilket objektiv du har valgt. Hvert måls forstørrelseskraft vil bli skrevet et sted på siden av målet, selv om det noen ganger er vanskelig å se tallet. Forstørrelsen til en objektivlinse vil alltid være et helt tall. Det vil være andre ting skrevet på siden av et mål, men det som er et helt tall større enn 1 vil være forstørrelsen. Du kan ignorere alt annet som er skrevet der.

Scenen

Scenen er plattformen som lysbildet skal klippes på.

Scene klipp

Lysbildet holdes på plass på scenen med sceneklipp. Mesteparten av tiden vil disse klippe mot sidene av lysbildet. De sitter ikke over eller under lysbildet. De er fjærbelastet for å holde glidekantene og låse lysbildet på plass slik at scenekontrollene kan bevege glideposisjonen. Hvis lysbildet ikke er klippet på plass, vil du ikke kunne plassere lysbildet for å finne mikroskopiske funksjoner av interesse.

Scenekontroller

Disse lar deg flytte lysbildet mens du ser på den, men bare hvis lysbildet er ordentlig klippet inn med sceneklippene.Finn alltid hvor disse er i mikroskopet ditt før du begynner å se lysbildet. De ser ut til å aldri være på samme sted i to forskjellige mikroskop, og hvis du bare blindt famler etter dem mens du ser på lysbildet ditt, vil du sannsynligvis gjøre noe uheldig for ditt syn eller for hele mikroskopet. Det er alltid to ringer. Man beveger lysbildet mot venstre og høyre. Den andre beveger lysbildet opp og ned. Noen ganger er de oppå hverandre, som i kikkertmikroskopet i figur 4.1. Noen ganger er de to separate urskiver, som i det monokulære mikroskopet i figur 4.1. Noen ganger er de over scenen, som i det monokulære mikroskopet i figur 4.1. Noen ganger er de under scenen, som i kikkertområdet i figur 4.1. Bruk noen sekunder på å finne dem hver gang du setter deg ned i et mikroskop.

Grovfokus

Dette er alltid den største av de to fokusknappene. Du trenger vanligvis bare å bruke grovfokusknotten en gang for hvert nye lysbilde. Bruk den med det laveste effektmålet for å få prøven omtrent i fokus. Etter det, bruk bare den fine fokusknappen, selv etter at du bytter til et høyere effektmål. Noen ganger vet det grove fokuset med den fine fokusknappen, som i kikkertmikroskopet i figur 4.1. Noen ganger er det atskilt fra det fine fokus vet, som på det monokulære mikroskopet i figur 4.1.

Fint fokus

Dette er alltid den minste av de to fokusknappene. Dette er fokus vet du vil bruke om og om igjen i visning lysbilder. Ikke endre grovfokus etter bruk for første gang, bare endre finfokus.

Justering av kondensator

Ikke alle mikroskop har en kondensatorjusteringsknott. Hvis det bare er to knotter, som i det monokulære mikroskopet i figur 4.1, er disse to grovfokus og fint fokus, og du trenger bare å holde disse to atskilt. Men hvis det er en tredje knott, er det kondensatorjusteringsknappen. Som hovedregel må IKKE berøre eller justere denne knappen. Den styrer hvor langt lyskondensatoren er fra lysbildet, som skal justeres riktig før du bruker mikroskopet. Hvis du flytter den, vil du ha den i feil posisjon. Hvis omfanget ditt har knappen, finn ut hvor det er og unngå det.

Membran

Dette er rett under hullet i scenen der lyset går gjennom til lysbildet. Den styres av et nivå som åpner og lukker en iris for å slippe mer eller mindre lys gjennom lysbildet. I noen eksemplarer er det ikke mye kontrast mellom fargene og nyansene til de forskjellige komponentene som forstørres. Hvis du endrer hvor lys utsikten er ved å justere membranen, kan du bedre se noen av detaljene du prøver å forstørre.

Lab 4 Øvelser 4.1

Det er en sammensatt mikroskop for hver student. Gjør aktivitetene som er oppført nedenfor, og fyll ut emnene mens du gjør det.

  1. Plukk opp mikroskopet ditt og flytt det fysisk til et nytt sted. Ta den nær nok til at du kan se komfortabelt på den der du sitter. Ordne den slik at scenen vender mot deg og okularet roteres mot deg. Hvilken del av mikroskopet grep du for å hente den og flytte den?
  2. Hvor er de to trinns justeringsknappene på mikroskopet ditt?
  3. Hvor er grovfokusknotten?
  4. Hvor er den fine fokusknappen?
  5. Er det en justeringsknapp for kondensatoren? I så fall hvor ligger det?
  6. Finn membranhendelen. Ser du i hullet midt på scenen, hva skjer når du beveger membranhendelen med klokken?
  7. Ser du fremdeles ned på hullet i midten av scenen, hva skjer når du skyver membranhendelen mot klokken?

Leave a Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *