Et jevnt antall spillere fra fire til ti sitter alternerende rundt i en sirkel. Spillerne bytter på som «giveren», som prøver å få sine lagkamerater til å gjette så mange søkeord som mulig i den tildelte tiden. Imidlertid har hvert kort også «tabu» (forbudte) ord oppført som kanskje ikke blir talt. Skulle giveren si en, treffer en «sensur» på motstanderlaget summeren og giveren må gå videre til neste ord. For eksempel kan giveren måtte få sitt team til å utlede ordet «baseball» uten å tilby ordene «sport», «spill», «tidsfordriv», «hitter», «krukke» eller «baseball» selv som ledetråder. Giveren kan ikke si en del av et «tabu» ord; for eksempel å bruke «base» i «baseball» er tabu. De kan heller ikke bruke en form for et ord; for eksempel, hvis ordet var «bryllup» og tabubordene er «ekteskap», «brud», «brudgom», «bryllup» eller «bryllupsreise», ville ikke ordene «gifte seg» og «brude» være tillatt. Giveren kan bare bruke tale for å be sine lagkamerater; gester, lyder (f.eks. bjeffing) eller tegninger er ikke tillatt. Sang er tillatt, forutsatt at sangeren synger ord i stedet for å nynne eller plystre en sang. Tipsene til giveren kan rimes med et tabuord, eller være en forkortelse av et tabuord.
Mens giveren ber lagkameratene, kan de komme med så mange gjetninger de vil uten straffer for feil gjetninger. Når laget riktig gjetter ordet nøyaktig slik det er skrevet på kortet, går giveren videre til neste ord og prøver å få så mange ord som mulig i den tildelte tiden. Når tiden renner ut, går spillet videre til neste tilstøtende spiller av det andre laget. Det spillende laget får ett poeng for riktige gjetninger og ett straffepunkt hvis «tabubelagte» ord blir sagt.