Introduksjon til sosiologi


Kort

Det funksjonalistiske perspektivet til kjønnsroller antyder at kjønnsroller eksisterer for å maksimere sosial effektivitet.

Læringsmål

  • Beskriv kjønnsulikhet fra synet på det funksjonalistiske perspektivet

Viktige takeaways

  • Det funksjonalistiske perspektivet ser på samfunnet som et komplekst system hvis deler jobber sammen for å fremme solidaritet og stabilitet. Denne tilnærmingen ser på samfunnet gjennom en makronivåorientering og fokuserer bredt på de sosiale strukturene som former samfunnet som helhet.
  • Denne teorien antyder at kjønnsulikheter eksisterer som en effektiv måte å skape en arbeidsdeling, eller som et sosialt system der et bestemt segment av befolkningen er tydelig ansvarlig for bestemte arbeidshandlinger og et annet segment er tydelig ansvarlig for andre arbeidslivshandlinger.
  • Den feministiske bevegelsen tar stillingen at funksjonalismen neglisjerer undertrykkelsen. av kvinner innenfor familiestrukturen.

Nøkkelord

  • Arbeidsdeling – En arbeidsdeling er å dele og spesialisere seg av samarbeidende arbeidskraft til spesifikt omskrevne oppgaver og roller.
  • Det funksjonalistiske perspektivet – En bred sosial teori som ser på samfunnet som et komplekst system hvis deler jobber sammen for å fremme solidaritet og stabilitet.
  • Funksjonalist Perspective of Gender Inequality – A theory th at antyder at kjønnsulikheter eksisterer som en effektiv måte å skape en arbeidsdeling, eller et sosialt system der et bestemt segment av befolkningen er tydelig ansvarlig for visse arbeidshandlinger og et annet segment er tydelig ansvarlig for andre arbeidshandlinger. li>

Fulltekst

Det funksjonalistiske perspektivet ser på samfunnet som et komplekst system hvis deler jobber sammen for å fremme solidaritet og stabilitet. Denne tilnærmingen ser på samfunnet gjennom en makronivåorientering, som er et bredt fokus på de sosiale strukturene som former samfunnet som helhet og ser på både sosial struktur og sosiale funksjoner. Funksjonalisme henvender seg til samfunnet som helhet når det gjelder funksjonen til dets bestanddeler, nemlig: normer, skikker, tradisjoner og institusjoner. En vanlig analogi, populært av Herbert Spencer, presenterer disse delene av samfunnet som «organer» som arbeider mot riktig «kropp» som en helhet.

Det funksjonalistiske perspektivet på kjønnsulikhet ble mest robust formulert. på 1940- og 1950-tallet, og i stor grad utviklet av Talcott Parsons ’modell av kjernefamilien. Denne teorien antyder at kjønnsulikheter eksisterer som en effektiv måte å skape en arbeidsdeling, eller som et sosialt system der bestemte segmenter er tydelig ansvarlige for bestemte respektive arbeidshandlinger. Arbeidsdelingen arbeider for å maksimere ressurser og effektivitet. Et strukturfunktionalistisk syn på ulikhet mellom kjønn bruker arbeidsdelingen for å se på forhåndsdefinerte kjønnsroller som komplementære: kvinner tar seg av hjemmet mens menn forsørger familien. Slik bidrar kjønn, som andre sosiale institusjoner, til stabiliteten i samfunnet som helhet.

I sosiologisk forskning er funksjonelle forutsetninger de grunnleggende behovene (mat, husly, klær og penger) som et individ trenger for å lever over fattigdomsgrensen. Funksjonelle forutsetninger kan også referere til faktorene som gjør at et samfunn kan opprettholde sosial orden. Ifølge strukturelle funksjonalister tjener kjønn til å opprettholde sosial orden ved å tilveiebringe og sikre stabiliteten til slike funksjonelle forutsetninger.

Dette synet har blitt kritisert for å gjenspeile, snarere enn å reflektere, kjønnsroller. Mens kjønnsroller, i henhold til det funksjonalistiske perspektivet, er gunstige ved at de bidrar til stabile sosiale forhold, hevder mange at kjønnsroller er diskriminerende og ikke bør opprettholdes. Den feministiske bevegelsen, som økte samtidig som funksjonalismen begynte å avta, tar stillingen at funksjonalismen neglisjerer undertrykkelse av kvinner i familiestrukturen.


En kvinnelig indisk konstruksjon
Mens det strukturfunktionalistiske perspektivet argumenterer for at kjønnsulikheter eksisterer som en form for arbeidsdeling, illustrerer fotografiet ovenfor tydelig at kvinner trenger ikke være begrenset til visse aktiviteter.

Leave a Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *