Pentagon Papers var navnet på en topphemmelig forsvarsdepartementets studie av USAs politiske og militære involvering i Vietnam fra 1945 til 1967. Etter hvert som Vietnamkrigen trakk seg, med mer enn 500 000 amerikanske tropper i Vietnam i 1968 kom militæranalytiker Daniel Ellsberg – som hadde jobbet med studien – for å motsette seg krigen, og bestemte seg for at informasjonen i Pentagon Papers skulle være tilgjengelig for den amerikanske offentligheten. Han kopierte rapporten og ga i mars 1971 kopien til The New York Times, som deretter publiserte en serie med skarpe artikler basert på rapportens mest forbannende hemmeligheter.
Daniel Ellsberg
I 1967 utarbeidet et team av analytikere som jobbet for Forsvarsdepartementet, på anmodning fra USAs forsvarsminister Robert McNamara, en sterkt klassifisert studie av USAs politiske og militært engasjement i Vietnam fra slutten av andre verdenskrig og frem til i dag.
Den offisielle tittelen på studien var «rapporten fra kontoret til forsvarsminister Vietnam Task Force», selv om den senere skulle bli kjent som Pentagon Papers. Ved utarbeidelsen av studien – som ble kalt «Topphemmelig» – trakk analytikerne på klassifisert materiale fra arkivene til forsvarsdepartementet, utenriksdepartementet og Central Intelligence Agency (CIA). Fullført i 1969 og innbundet i 47 bind, den inneholdt 3000 sider med fortelling sammen med 4000 sider med støttedokumenter.
Daniel Ellsberg, som hadde tjent som en amerikansk marinekorpsoffiser fra 1954 til 1957 og jobbet som en strategisk analytiker ved RAND Corporation og Department of Defense, hadde vært en tidlig tilhenger av USAs engasjement i Indokina og hadde jobbet med forberedelsen av 1967-studien.
Innen 1969 hadde Ellsberg imidlertid kommet til å tro at krigen i Vietnam var uvinnelig. Han mente også at informasjonen i Pentagon Papers om amerikansk beslutningstaking angående Vietnam burde være mer tilgjengelig for den amerikanske offentligheten. Etter å ha kopiert store deler av rapporten i hemmelighet, henvendte Ellsberg seg til flere kongressmedlemmer, ingen av dem tok grep.
Noe av den mest fordømmende informasjonen i Pentagon Papers indikerer at administrasjonen til John F. Kennedy aktivt hadde bidro til å styrte og myrde den sørvietnamesiske presidenten Ngo Dinh Diem i 1963. Rapporten motsatte seg også offisielle uttalelser fra den amerikanske regjeringen om den intensive bombingen av Nord-Vietnam, som rapporten uttalte som ingen reell innvirkning på fiendens vilje til å kjempe. I 1971, mens han jobbet som senior forskningsassistent ved Massachusetts Institute of Technology’s Center for International Studies, ga Ellsberg deler av rapporten til Neil Sheehan, en reporter ved The New York Times.
New York Times mot USA
Fra og med 13. juni 1971 publiserte Times en serie med forsideartikler basert på informasjonen i Pentagon Papers. Etter den tredje artikkelen fikk det amerikanske justisdepartementet en midlertidig besøksforbud mot videre publisering av materialet og argumenterte for at det var skadelig for USAs nasjonale sikkerhet.
I den nå berømte saken om New York Times Co . v. USA, Times og Washington Post slo seg sammen for å kjempe for retten til å publisere, og 30. juni avgjorde USAs høyesterett 6-3 at regjeringen ikke hadde bevist skade for nasjonal sikkerhet, og at publisering av papirene ble rettferdiggjort under den første endringens beskyttelse av pressefriheten.
I tillegg til publisering i Times, Post, Boston Globe og andre aviser, kom deler av Pentagon Papers inn i den offentlige rekorden da senator Mike Gravel of Alaska, en frittalende kritiker av Vietnamkrigen, leste dem høyt i en senats underkomitehøring.
Disse publiserte delene avslørte at presidentadministrasjonene til Harry S. Truman, Dwight D. Eisenhower, John F. Kennedy og Lyndon B. J ohnson hadde alle villedet publikum om graden av USAs involvering i Vietnam, fra Trumans beslutning om å gi militærhjelp til Frankrike under sin kamp mot den kommunistledede Viet Minh til Johnsons utvikling av planer om å trappe opp krigen i Vietnam allerede i 1964, selv om han hevdet det motsatte under årets presidentvalg.
Virkningen av Pentagon Papers
Publisert i en tid da støtten til USAs involvering i Vietnamkrigen raskt ble uthulet, Pentagon Papirer bekreftet manges mistanke om den aktive rollen den amerikanske regjeringen hadde tatt for å bygge opp konflikten. Selv om studien ikke dekket politikken til president Richard M. Nixon, var åpenbaringene som ble inkludert i den pinlige, særlig ettersom Nixon var oppe til gjenvalg i 1972.
Ved å støtte pressefriheten garantert i Første endring av USAHøyesteretts rettferdighet Potter Stewart skrev: «I fravær av regjeringskontroller og balanser som er tilstede i andre områder av vårt nasjonale liv, kan den eneste effektive begrensningen av utøvende politikk og makt innen områdene nasjonalt forsvar og internasjonale saker ligge i en opplyst statsborgerskap – i en informert og kritisk opinion som alene her kan beskytte verdiene til demokratisk regjering. ”
Etter høyesteretts dom 30. juni hadde Nixon-administrasjonen Ellsberg og en påstått medskyldig, Anthony Russo , tiltalt for kriminelle anklager, inkludert sammensvergelse, spionasje og tyveri av statlig eiendom. Rettsaken startet i 1973, men endte med avskjedigelse av anklagene etter at påtalemyndighetene oppdaget at et hemmelig Hvite hus-team (kalt «rørleggerne») hadde innbrutt Ellsbergs psykiaterkontor i September 1971 for å finne informasjon som ville miskreditere ham.
De såkalte rørleggerne, E. Howard Hunt og G. Gordon Liddy, kom for sent var involvert i innbruddet i Watergate i 1972 som ville føre til Nixons avgang i 1974.