Finn kilder: «Kombinasjonsreaksjon» – nyheter · aviser · bøker · lærde · JSTOR (april 2009) (Lær hvordan og når du skal fjerne denne malmeldingen)
En kombinasjonsreaksjon (også kjent som en syntesereaksjon) er en reaksjon der to eller flere elementer eller forbindelser (reaktanter) kombineres for å danne en enkelt forbindelse (produkt). Slike reaksjoner er representert ved ligninger av følgende form: X + Y → XY. Kombinasjonen av to eller flere elementer for å danne en forbindelse kalles kombinasjonsreaksjon. | a) Mellom elementene | C + O2 → CO2 | Kull fullstendig innbrent i oksygen gir karbondioksid | – | b) Mellom forbindelser | CaO + H2O → Ca (OH) 2 | Kalsiumoksid (kalk) kombinert med vann gir kalsiumhydroksid (kalk) | – | Mellom grunnstoffer og forbindelser 2CO + O2 → 2CO2 | Oksygen kombineres med karbonmonoksid, og det dannes karbondioksid. |}
Det er ikke noe spesifikt antall reaktanter i en kombinasjonsreaksjon.
Kombinasjonsreaksjoner er vanligvis eksoterme fordi når bindingen dannes mellom reaktantene frigjøres varme. For eksempel vil bariummetall og fluorgass kombineres i en svært eksoterm reaksjon for å danne saltbariumfluoridet:
Ba + F2 → BaF2
Et annet eksempel er magnesiumoksid kombinert med karbondioksid for å produsere magnesiumkarbonat.
MgO + CO2 → MgCO3
Et annet eksempel er jern som kombinerer med svovel for å produsere jern (II) sulfid.
Fe + S → FeS
Når en kombinasjonsreaksjon skjer mellom et metall og et ikke-metall, er produktet et ionisk fast stoff. Et eksempel kan være litium som reagerer med svovel for å gi litiumsulfid. Når magnesium brenner seg i luft, kombineres atomene i metallet med gassen oksygen for å produsere magnesiumoksid. Denne spesifikke kombinasjonsreaksjonen gir den lyse flammen som genereres av bluss.
Kombinasjonsreaksjoner kan også forekomme i andre situasjoner når de to produktene ikke har samme ioniske ladning. I en slik situasjon må forskjellige mengder av hver reaktant brukes. For å betegne dette i en kjemisk ligning, tilsettes en koeffisient til en eller flere av reaktantene slik at den totale ioniske ladningen til hver reaktant er den samme. For eksempel dannes jern (III) oksyd av følgende ligning: 4 Fe + 3 O 2 ⟶ 2 Fe 2 O 3 {\ displaystyle {\ ce {4Fe + 3 O2 – > 2Fe2O3}}} . Dette er fordi i dette tilfellet har jern en ladning på 3+ mens hvert oksygenatom i O 2 {\ displaystyle {\ ce {O2}}} har en ladning på 2- . Oksygengass (O 2 {\ displaystyle {\ ce {O2}}} ) må brukes i stedet for elementært oksygen (O {\ displaystyle {\ ce {O}}} ) fordi elementært oksygen er en fri radikal som er ustabil og kombinerer med andre oksygenatomer for å danne O 2 {\ displaystyle {\ ce {O2}}} .
Denne kjemiske reaksjonsartikkelen er en stubbe. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |